Spør en tilfeldig konferansesal hva som bremser velferdsteknologien, og du får høre om trange budsjetter og vanskelig teknologi. Spør kommunale helseledere og velferdsteknologispesialister, og du får et annet svar. Det svaret bør endre hva vi bruker møtene våre på.
I Velferdsteknologiundersøkelsen 2026 pekte lederne på de største hindrene for å lykkes. Tid topper listen, med 66 prosent. Deretter følger økonomi (58 prosent), kompetanse (51 prosent) og kultur (41 prosent). Teknologien i seg selv havner sist, med 25 prosent.
Bare 1 av 4 ledere mener altså at teknologien er et hinder. Likevel handler annenhver konferanse, annenhver anskaffelse og annenhver leverandørdemo fortsatt om nettopp teknologien.
Paradokset som spiser seg selv
Velferdsteknologiens fremste lovnad er frigjort tid, og det er nettopp det kommunene rapporterer at de får (30 prosent oppgir frigjort tid som oppnådd gevinst). Men for å hente ut den tiden, må tjenesten først investere tid i opplæring, rutiner og endring av arbeidsprosesser. Tid de ikke har.
Bransjen har selv satt ord på det: Det er et paradoks at det er krevende å finne tid i tjenesten til å innføre løsninger som er ment å spare tid i tjenesten. Kommuner som står midt i bemanningskrisen, er dermed de som har dårligst forutsetninger for å komme seg ut av den.
Bekymringen går igjen i undersøkelsens fritekstsvar:
«Mine bekymringer går på at det tar for lang tid å implementere, i forhold til bemanningssituasjonen og den aldrende befolkningen.»
Ansatt i helse og omsorg, kommune med 25 000 til 50 000 innbyggere
Hva betyr dette egentlig?
Når 66 prosent svarer tid, sier de i praksis tre ting:
- Implementering er ikke gratis, selv når teknologien er kjøpt.
- Prosjektressurser uten linjeressurser er en oppskrift på stillstand.
- Det hjelper ikke med enda en teknologigjennomgang når flaskehalsen er at ingen har fått avsatt timer til å ta løsningen i bruk.
Løsningen er ikke mystisk, men den koster prioritering: Frikjøpt tid til superbrukere, opplæring lagt inn i turnus i stedet for på toppen av den, og implementeringsressurser budsjettert like selvfølgelig som lisenskostnaden. Kommunene som får det til, behandler tid som en investering med dokumentert avkastning, ikke som en utgift som skal minimeres.
Så neste gang noen inviterer til møte om velferdsteknologi: Sjekk agendaen. Handler den om dingsene, eller handler den om timene? Tallene fra rapporten er tydelige på hvilket møte som trengs.
Les også
- Slutt å skylde på de ansatte
- Fra implementering til gevinstrealisering: Den virkelige utfordringen i velferdsteknologi
- Bergen kommune snudde sykepleiermangelen med Helt Om-prosjektet
Dette er ett av funnene i Velferdsteknologirapporten 2026, basert på svar fra 191 ledere i norske kommuner.
Velferdsteknologiundersøkelsen 2027 gjennomføres i januar. Meld deg på nyhetsbrevet for å bli invitert.
Kilder
Velferdsteknologiundersøkelsen
Vil du ha hele bildet?
191 ledere og fagfolk i norske kommuner om status, barrierer og veien videre. Last ned rapporten gratis.