Hopp til innholdet
Abonner på nyhetsbrev
Kjøpsguide

Kjøpsguide: trygghetsalarm og varsling

Trygghetsalarmen er den velferdsteknologien kommunene får mest ut av. Guiden viser hvilke typer som finnes, og hva dere bør avklare før dere kjøper.

Kort fortalt

Alarmen er bare så god som den som tar imot den

  1. Kommunene får mest ut av den. 80 % i Velferdsteknologiundersøkelsen 2026 trekker fram digitale trygghetsalarmer blant løsningene som har gitt størst verdi.

  2. Mobil alarm med GPS er en egen sak. Den gir frihet ute, men GPS-sporing er også blant løsningene som oftest skuffer. 18 % sier den ikke har levd opp til forventningene.

  3. Mottaket avgjør kvaliteten. Et alarmmottak er ikke det samme som et responssenter med helsepersonell. Spør hvem som tar imot alarmen, og hva de kan gjøre.

  4. Dekning og feilalarmer er den største risikoen. I statens utprøvinger kunne én dårlig opplevelse med manglende dekning eller feilalarm få brukeren til å slutte.

Oppdatert 6. november 2026

Hva er en trygghetsalarm?

En trygghetsalarm lar brukeren tilkalle hjelp med et trykk på en knapp, ofte en klokke eller et smykke. Alarmen går til et mottak som snakker med brukeren og sender hjelp ved behov. Nye alarmer kobles via mobilnettet eller internett.

Kategorien omfatter også varsling for de ansatte: systemer som sender pasientvarsler og alarmer til mobilen eller lommeterminalen i institusjon og omsorgsbolig.

Hvilke typer finnes?

  • Stasjonær trygghetsalarm. En alarmenhet i hjemmet med utløserknapp, som Careium Eliza. Passer for dem som er mest hjemme.
  • Mobil trygghetsalarm med GPS. Virker også ute, ofte med falldeteksjon og geofence, et varsel når brukeren forlater et avtalt område. Eksempler er Careium Abby og Safemate.
  • Sensorbasert trygghet i hjemmet. Sensorer som varsler uten at brukeren trykker selv, som Confi.care.
  • Varsling for ansatte. Pasientvarsling og personalalarm i institusjon og omsorgsbolig, som DNV Imatis Connect og VEA Care.

Hva sier kommunene og utprøvingene?

I Velferdsteknologiundersøkelsen 2026 trekker 80 % fram digitale trygghetsalarmer blant løsningene som har gitt størst verdi, flere enn for noen annen teknologi. GPS-baserte løsninger kommer på 32 %, men de står også høyt på listen over skuffelser: 18 % sier at de ikke har levd opp til forventningene.

Utprøvingene i Nasjonalt velferdsteknologiprogram peker samme vei. I Bærum sa ni av ti brukere at den mobile alarmen gjorde dem tryggere, og åtte av ti opplevde mer frihet. Drammen anslo at GPS hos ni brukere ga unngåtte kostnader på 6,2 millioner kroner, men det er et anslag, ikke en målt besparelse (Helsedirektoratets første gevinstrapport, 2015).

Tallene er fra 2015 og 2016 og fra kommuner som var med i utprøvingene. De sier mer om hva som er mulig, enn om hva dere kan regne med.

Dette bør dere avklare før dere kjøper

  • Hvem tar imot alarmen? Et alarmmottak er ikke det samme som et responssenter med helsepersonell. Avklar hvem som svarer, hvilken kompetanse de har og hvordan hjelpen rykker ut. Les om de to modellene for responssenter.
  • Hva skjer når nettet svikter? Spør om dekningen der brukeren bor og ferdes, om batteritid og om hvordan alarmen sier fra når den mister forbindelsen. Dekningen må også være god nok for de ansatte som skal ta imot varslene (andre gevinstrapport, 2017).
  • Hvordan brukes posisjonsdata? En GPS-alarm kan vise hvor brukeren er, også uten at alarmen er utløst. Avklar hvem som ser posisjonen, når, og hva som er avtalt med brukeren.
  • Samtykke eller vedtak. Etiske vurderinger og samtykkekompetanse er sentralt ved varslings- og lokaliseringsteknologi. For brukere uten samtykkekompetanse har pasient- og brukerrettighetsloven siden 2013 gitt adgang til å treffe vedtak om slik teknologi (Demensplan 2020).
  • Kvittering og eskalering. For varsling til ansatte: Må varselet kvitteres, og hva skjer hvis ingen svarer?
  • Leverandørens økonomi. Flere aktører i markedet går med underskudd. Safe4-konsernet har for eksempel tapt 117 millioner kroner på tre år. Be om en plan for utstyr og data hvis leverandøren forsvinner.

Slik lykkes innføringen

«Suksess sitter ikke i produktet, men i jobben rundt», står det i kapittelet om teknologiene i undersøkelsen. For GPS-alarmer pekte Larvik på det samme: Det krever kompetanse hos de ansatte, opplæring, kartlegging av brukerne, gode rutiner, pålitelig teknologi og god mobildekning. Over halvparten av personalet syntes GPS var krevende å bruke (andre gevinstrapport, 2017).

Mobil alarm med GPS passer særlig for personer med demens i tidlig fase, og det er enklest for dem som bor hjemme med pårørende (første gevinstrapport, 2015).

Erfaringer fra kommunene

Les mer

Spørsmål og svar

Korte svar på det kommunene oftest lurer på.

En stasjonær alarm virker i og rundt hjemmet. En mobil alarm har GPS og mobilnett og virker også ute, ofte med falldeteksjon og varsel når brukeren forlater et avtalt område.

Det varierer. Noen kommuner har eget responssenter med helsepersonell, andre samarbeider om et interkommunalt senter eller bruker et alarmmottak. Helsevakta i Fredrikstad tar for eksempel imot alarmer fra hjemmeboende i 16 kommuner.

Ja. Pasient- og brukerrettighetsloven har siden 2013 gitt adgang til å treffe vedtak om varslings- og lokaliseringsteknologi for personer uten samtykkekompetanse. Det krever en egen vurdering i hver sak.

Digitale trygghetsalarmer. 80 % i Velferdsteknologiundersøkelsen 2026 trekker dem fram blant løsningene som har gitt størst verdi, foran elektroniske medisindispensere (71 %) og digitalt tilsyn (57 %).

Velferdsteknologiundersøkelsen 2026

Hvor langt har kommunene kommet?

53 sider om status, barrierer, gevinster og hva kommunene tror på framover, basert på svar fra 191 ledere og fagfolk.

Last ned rapporten Se funnene på nett