Hopp til innholdet
Kjøpsguide

Kjøpsguide: fagsystemer og planlegging

Fagsystemene er systemene tjenesten styres med: journal, turnus og planlegging. Guiden viser hvorfor de avgjør om velferdsteknologien gir gevinst, og hva dere bør avklare før dere kjøper.

Kort fortalt

Gevinsten tas ut i arbeidslistene

  1. Planlegging frigjør tid. I Horten kunne ett årsverk flyttes fra planlegging av arbeidslister til tid hos brukerne etter at kommunen tok i bruk en logistikkløsning.

  2. Journalen er flaskehalsen. Journalsystemene i kommunene snakker dårlig sammen, og uten integrasjon blir dokumentasjon merarbeid.

  3. Kunstig intelligens er på vei inn. Andelen kommuner som bruker KI, økte fra 15 % i 2024 til 51 % i 2025, men bare én av fire oppgir lavere kostnader.

  4. Låsing er den største risikoen. Et fagsystem er vanskelig å bytte. Åpne grensesnitt og en plan for datauttrekk må med i avtalen fra start.

Hva er fagsystemer og planleggingsverktøy?

Fagsystemene er de digitale verktøyene tjenesten styres med: elektronisk pasientjournal (EPJ), turnus og bemanning, og planlegging av ruter og arbeidslister. De er ikke velferdsteknologi i seg selv, men de avgjør om tiden velferdsteknologien frigjør, faktisk kan brukes til noe annet.

Journalsystemene i kommunene er ikke det samme som kjernejournal, som er en nasjonal løsning med utvalgte helseopplysninger.

Hvilke typer finnes?

  • Elektronisk pasientjournal. Visma Profil er journal for pleie og omsorg. Vismas helseportefølje ligger nå under Visma Flyt.
  • Turnus og bemanning. Dynamon lager turnus med kunstig intelligens og kontrollerer den mot arbeidsmiljøloven.
  • Ruteplanlegging og logistikk. Verktøy som planlegger arbeidslister og kjøreruter i hjemmetjenesten. Visma Flyt har for eksempel en egen ruteplanlegger.

Hva sier utprøvingene?

I Horten kunne ett helt årsverk omdisponeres fra planlegging av arbeidslister til tid hos brukerne, og flere brukere fikk de samme ansatte hos seg. Helsedirektoratet anbefalte alle kommuner å vurdere en logistikkløsning (andre gevinstrapport, 2017).

Løsningen i Horten var bare integrert med ett journalsystem, og det er et gjennomgående problem. Ifølge Meld. St. 24 (2022-2023) snakker journalsystemene i kommunene dårlig sammen.

Andelen kommuner som bruker kunstig intelligens, økte fra 15 % i 2024 til 51 % i 2025, men bare én av fire oppgir at det har gitt lavere kostnader (NOU 2026: 6). I Velferdsteknologiundersøkelsen 2026 peker 53 % på samhandlings- og planleggingsverktøy som et av områdene med størst potensial de neste fem årene (kapittel 10).

Dette bør dere avklare før dere kjøper

  • Integrasjon. Hvilke systemer skal fagsystemet snakke med, og er integrasjonene i drift hos andre kommuner, eller bare planlagt?
  • Låsing og åpne grensesnitt. Spør om åpne grensesnitt (API) og hva det koster å hente ut data eller koble på andre leverandører.
  • Exit og datauttrekk. Hva skjer med dataene hvis leverandøren forsvinner? Det gjelder særlig mindre leverandører.
  • Arbeidsmiljøloven. Kontrollerer turnusverktøyet arbeidstidsreglene, og hvem har ansvaret når det foreslår en turnus?
  • Opplæring i turnus. Opplæringen må passe inn i turnusen, ellers blir den ikke gjennomført.

Les mer

Spørsmål og svar

Korte svar på det kommunene oftest lurer på.

De digitale verktøyene tjenesten styres med: elektronisk pasientjournal, turnus og bemanning, og planlegging av ruter og arbeidslister.

I Horten kunne ett helt årsverk flyttes fra planlegging av arbeidslister til tid hos brukerne. Helsedirektoratet anbefalte alle kommuner å vurdere en logistikkløsning.

Pasientjournalen er journalen hos den enkelte tjenesten. Kjernejournal er en nasjonal løsning med utvalgte helseopplysninger som helsepersonell kan slå opp i.

Velferdsteknologiundersøkelsen 2026

Hvor langt har kommunene kommet?

53 sider om status, barrierer, gevinster og hva kommunene tror på framover, basert på svar fra 191 ledere og fagfolk.