Christine Friestad Gravdahl har en sjelden bakgrunn og erfaring. Med erfaring fra både fysisk og digital hjemmeoppfølging etterlyser hun en assistentbølge i hjemmetjenesten, med faglig støtte fra digitale helsepersonellteam. Hun mener kombinasjonen kan gi tryggere oppfølging og bedre kontinuitet, samtidig som sykepleierne får mer tid til oppgavene som krever deres kompetanse.
Min bakgrunn og mine erfaringer gir meg et perspektiv de fleste i helsevesenet ikke har. Etter over 20 år med verdiskaping i bank og finans ønsket jeg å skape en annen type verdi. For hele samfunnet. Jeg låste boliglånet og makset studielånet for å omskolere meg til sykepleier.
Jeg jobbet på sykehus, jeg jobbet i hjemmetjenesten. Det var fantastiske møter med mennesker. Jeg var med på å skape den verdien jeg ønsket.
Etterhvert innså jeg at jeg kunne skape enda mer. Etter å ha opplevd hvordan digitaliseringen kan gi enorm merverdi, både i kapasitet, og for menneskene, ønsket jeg å løfte dette videre. Gjennom å jobbe med å spre digitale hjemmetjenester til hele landet gjennom Dignio, håper jeg å bidra til det jeg ønsket da jeg endret kurs: å skape verdier for hele samfunnet.
Derfor mener jeg vi trenger en assistentbølge
Vi vil trenge mange assistenter i hjemmetjenesten for å håndtere eldrebølgen, men de har ikke en helsefaglig bakgrunn. For at hjemmetjenesten fortsatt skal være trygg, må assistentene bli trygge. Dette kan vi få til gjennom faglig støtte i sanntid fra digitale helsepersonellteam. Team som gjennom kontinuitet i digitale hjemmebesøk allerede kjenner brukeren, både klinisk og som menneske.
De fleste brukerne i hjemmetjenesten vil ha behov for hybride løsninger, en kombinasjon av digital og fysisk oppfølging. I dag får mange eldre besøk av en strøm av ulike ansatte hver uke. Det kan oppleves invaderende og gir lite kontinuitet. Mye av tiden går til bilkjøring og brødskiver, ikke til den eldre.
Jeg kom tettere på mine digitale brukere enn de jeg fulgte opp fysisk i hjemmetjenesten
Jeg jobbet både som fysisk og digital hjemmesykepleier. Konklusjonen min er enkel. Kontinuitet vinner over fysisk tilstedeværelse her. Jeg kom tettere på mine digitale brukere enn de jeg fulgte opp fysisk i hjemmetjenesten. Oppfølgingen fikk kontinuitet, og jeg fikk virkelig brukt kompetansen min. Dette er ikke kaldt eller upersonlig. Det var en varm oppfølging. Som ga trygghet og faktisk nærhet.
Digitale helsepersonellteam øker kapasiteten
Videobesøk fra et digitalt helseteam kan erstatte minst ett besøk om dagen. Når kjøretiden faller bort, kan de følge opp svært mange flere brukere med kontinuitet enn i dag. Et lite og stabilt team blir godt kjent med brukeren. Derfor oppdager de endringer i brukerens tilstand tidligere enn fysisk hjemmetjeneste som stadig roterer på listene.
Det skal være faglig forsvarlig. Da må vi digitalt kunne gjøre faglige kliniske vurderinger. Det betyr at videoløsningen må støtte mer enn samtale. Den må gjøre det mulig å veilede brukeren til å ta vitale målinger ved behov, få disse sømløst inn i journalen til det digitale teamet, som gjør den kliniske vurderingen i sanntid opp mot historisk kurve.
Majoriteten av de fysiske besøkene kan gjøres av trygge assistenter
Da jeg selv startet som sykepleier i hjemmetjeneste etter sykepleierstudiet, etter 20 år med innovasjon og utvikling i en helt annen bransje, var jeg fryktelig utrygg. Tre dagers opplæring, og så ut alene til mange skrøpelige brukere.
Jeg jobbet i hjemmetjenesten sammen med mange dyktige og omsorgsfulle assistenter. De gjør en imponerende jobb, gitt minimal opplæring og støtte. Men både brukerne og assistentene trenger mer trygghet. Uten helsefaglig bakgrunn fikk de ansvar for lange lister.
Det er ikke forsvarlig. Det vet jeg, fordi jeg selv trodde jeg hadde god helsekompetanse før jeg ble sykepleier. Over 50 år, mor til tre, oppvokst i legefamilie og opptatt av helse. Likevel forsto jeg ikke symptomer og vitale parametre, som sammenhengen mellom blodtrykk, puls, oksygenmetning og respirasjonsfrekvens. Jeg visste ikke at en gammel dame kan være forvirret av en nyoppstått infeksjon, ikke demens.
Mange av oppgavene jeg gjorde i hjemmetjenesten, krevde ikke sykepleierkompetanse. Smøre brødskiver, stell, dusj, enkle sårstell, støttestrømper og søppel.
Disse oppgavene kan assistenter uten helsefaglig bakgrunn fint gjøre. De bør gjøre det. De må få rammer til å bli tryggere, gjennom mer hjelp i sanntid til klinisk vurdering. Hver dag, på hvert besøk på lista, når de har behov. Når assistenter er usikre, kan de koble på det digitale teamet via brukerens videoløsning der og da. Vurderingen skjer i sanntid, basert på både observasjon og data fra et team som allerede kjenner brukeren. Assistentene kan også ta målinger ved behov. Men de har ikke kompetanse til å gjøre den kliniske vurderingen.
Reell oppgavedeling er mulig
Digitale helsepersonellteam kan følge opp de fleste brukerne med kontinuitet gjennom å erstatte minst ett av de fysiske besøkene med videobesøk. Assistenter med støtte fra teamet kan gjøre majoriteten av de fysiske besøkene. Da frigjør vi sykepleiere, som får økt kapasitet til det økende behovet for avansert behandling hjemme. Og det blir frigjort kapasitet til flere eldre innbyggere.
Alle er enige om at nøkkelen til en bærekraftig hjemmetjeneste er bedre oppgavedeling. Spørsmålet er hvordan. Teknologien finnes allerede, enten det er nettbrett, mobil eller medisindispenser med video. Det er brukerens digitale ferdigheter og behov ellers som bestemmer type enhet.
Kommunene tar tjenestebølgen
Dette er kommunene sin sjanse til å skinne. Til å levere det som trengs for å skape en tjenestebølge. Med flere brukere, dårligere kommuneøkonomi, men med flinke ansatte som må få bruke kompetansen sin der den kommer mest til nytte. Flere kommuner er i gang. Teknologien finnes. Kommuner opplever også nå at brukerne selv ber om mer. De vil ha skjermbesøk også kveld og helg.

Les også
- Fra implementering til gevinstrealisering: Den virkelige utfordringen i velferdsteknologi
- Slutt å skylde på de ansatte
- Fra skepsis til suksess: Hvordan Tønsberg revolusjonerte hjemmesykepleien med digitale besøk
Ja til økt skjermbruk! Til de eldre.
Velferdsteknologiundersøkelsen
Vil du ha hele bildet?
191 ledere og fagfolk i norske kommuner om status, barrierer og veien videre. Last ned rapporten gratis.