Kan teknologi redde velferdsstaten? Innsikt fra «Vekstlandet Norge 2026»

Norge står ved et brytningspunkt. Mens vi i dag opplever en økonomi i balanse med lav arbeidsledighet, viser de langsiktige prognosene at vi må handle raskt for å sikre fremtidens velferd. Den ferske rapporten fra DNB, Vekstlandet Norge 2026, tegner et tydelig bilde av utfordringene vi står overfor – og mulighetene som ligger i teknologisk innovasjon.

Den demografiske «vekkeklokken»

For alle oss som brenner for velferdsteknologi, bekrefter rapporten det vi lenge har visst: Behovet for nye løsninger er ikke lenger bare et ønske, det er en økonomisk nødvendighet.

• Eldrebølgen er her: Etter 2030 vil det for første gang være flere mennesker over 65 år i Norge enn barn og unge under 19 år.
  
• Økonomisk gap: Statens utgifter er ventet å vokse betydelig raskere enn inntektene i tiårene som kommer.
  
• Mangel på hender: Arbeidsstyrken blir eldre, og vi må finne måter å få mer verdiskaping og velferd ut av hver arbeidstime.

Les også artikkelen om Riksrevisjonens gjennomgang og kritikk av status for implementering av velferdsteknologi i norske kommuner.

Helsenæringen: Fra utgiftspost til eksporteventyr?

Rapporten trekker frem helsenæringen som en av ti konkrete vekstmuligheter for Norge. I 2024 omsatte denne næringen for 81 milliarder kroner, men potensialet er langt større.

For velferdsteknologifeltet er spesielt disse punktene interessante:

• Digital helse og medtech: Det er et stort uutnyttet potensial i kommersialisering av medisinsk teknologi og digitale helsetjenester.
  
• Helsedata som gullgruve: Norge har en unik fordel i våre omfattende helsedata. Ved å kombinere disse med kunstig intelligens kan vi utvikle skalerbare løsninger som ikke bare hjelper norske pasienter, men som kan eksporteres globalt.
  
• Effektivisering gjennom KI: Kunstig intelligens trekkes frem som en nøkkel for å levere bedre behandling og mer effektive prosesser i en presset sektor.

Hvordan får vi fart på omstillingen?

DNB foreslår flere løsninger for å akselerere innovasjonen i Norge. For kommuner og aktører innen velferdsteknologi er spesielt to av forslagene relevante:

1. Innovative anskaffelser: Offentlig sektor må i større grad bruke anskaffelsesprosesser som stimulerer til utvikling av ny teknologi. Dette er avgjørende for å skape et hjemmemarked for norske gründere.
   
2. Raskere saksbehandling: Lange prosesser og komplekst byråkrati må forenkles slik at «time-to-market» for nye, viktige løsninger blir kortere.

Velferdsteknologiundersøkelsen 2026 bekrefter utfordringer rundt anskaffelsesprosesser

Behovet for innovasjon innen anskaffelser kommer også frem i Velferdsteknolgiundersøkelsen 2026 – kommunene opplever dagens anskaffelsesprosesser som uforholdsmessig kompliserte. En velferdsteknologi-spesialist fra en kommune med 10-25 000 innbyggere foreslår «nasjonalt samarbeid om tidkrevende prosesser som gevinstmåling, personvernarbeid, innkjøp, integrasjoner.»

Flere kommuner deltar allerede i felles anskaffelser via fylkessamarbeid, men behovet for nasjonal koordinering er klart. En respondent fra kommune over 50.000 innbyggere ber om at «nasjonale myndigheter tar en mer aktiv rolle i å utvikle ferdige løsninger som kan implementeres i samarbeid med kommunene.»

Veien videre

Som rapporten konkluderer: Fremtidens konkurransekraft og velferd avgjøres av vår evne til å omstille oss og investere i nye løsninger nå, mens mulighetsrommet fortsatt er åpent. Velferdsteknologi er ikke bare en del av løsningen – det er en av Norges viktigste vekstmotorer for fremtiden.

Kilde: Rapporten «Vekstlandet Norge 2026» fra DNB – som kan lastes ned her.