Hva er Tørn Kommune? Fremtidens helse- og omsorgstjeneste

KS (Kommunesektorens organisasjon) står bak prosjektet «Tørn Kommune«, som utforsker nye veier for å møte utfordringene i helse- og omsorgssektoren. Med fokus på bærekraft, kompetanse og heltidskultur, søker Tørn å transformere måten kommunene organiserer og leverer sine tjenester.

I denne artiklen tar vi en nærmere kikk på dette initiativet.

Bakgrunnen for Tørn

Helse- og omsorgssektoren står overfor betydelige utfordringer i årene som kommer. En aldrende befolkning kombinert med økende forventninger til tjenestekvalitet krever at kommunene tenker nytt rundt ressursbruk og organisering. Samtidig er det et nasjonalt mål å øke andelen ansatte med relevant helsefaglig kompetanse og å fremme en heltidskultur for å sikre stabilitet og kvalitet i tjenestene.

Tørn-prosjektet er et svar på disse utfordringene. Gjennom forsøk med nye arbeids- og organisasjonsformer, ønsker KS å bidra til en mer bærekraftig sektor som er bedre rustet til å møte fremtidens behov.

Målsettinger og fokusområder

Kjernen i Tørn-prosjektet er å utvikle og teste ut nye modeller for organisering og arbeidsdeling i kommunale helse- og omsorgstjenester. Prosjektet har flere sentrale målsettinger:

• Øke heltidsandelen: Fremme en heltidskultur for å redusere avhengigheten av deltidsansatte og sikre mer kontinuitet i tjenestene.
• Styrke kompetansen: Øke andelen ansatte med formell helsefaglig kompetanse for å heve kvaliteten på tjenestene.
• Bærekraftige løsninger: Utvikle arbeidsformer som bidrar til en mer effektiv og bærekraftig bruk av ressurser.

Dokumenterte resultater og erfaringer

Selv om Tørn-prosjektet fortsatt er i utvikling, har flere kommuner allerede implementert ulike tiltak og rapportert positive resultater. Disse inkluderer:

• Redusert bruk av vikarer: Flere kommuner har opplevd en nedgang i bruken av vikarer som følge av økt heltidstilsetting og bedre bemanningsplanlegging.
• Økt trivsel blant ansatte: En heltidskultur og mer forutsigbare arbeidsforhold har bidratt til økt trivsel og engasjement blant de ansatte.
• Bedre tjenestekvalitet: Økt kompetanse og kontinuitet har ført til bedre kvalitet på tjenestene som tilbys til innbyggerne.

Det er viktig å understreke at resultatene kan variere fra kommune til kommune, og at det er behov for videre forskning for å dokumentere effektene av Tørn-prosjektet på lang sikt.

Veien videre

Tørn-prosjektet er et viktig bidrag til å utvikle fremtidens helse- og omsorgstjenester. Ved å fortsette å eksperimentere med nye arbeidsformer og dele erfaringer, kan kommunene lære av hverandre og finne de beste løsningene for sine lokale forhold.

KS spiller en sentral rolle i å fasilitere denne kunnskapsdelingen og å støtte kommunene i deres utviklingsarbeid.

Relevante linker og kilder

• KS’ nettside om Tørn: https://www.ks.no/fagomrader/arbeidsgiverpolitikk/kompetanse-og-rekruttering/torn/

Denne artikkelen gir en oversikt over Tørn-prosjektet og dets målsettinger. Vi vil fortsette å følge utviklingen og rapportere om nye resultater og erfaringer på Velferdsteknologibloggen.no.

Er det planer for å utvide «TØRN Kommune» prosjektet til andre områder

Ja, det er planer for å utvide «Tørn Kommune» prosjektet til andre områder. Fra høsten 2023 ble Tørn utvidet til å omfatte tre delprogrammer:

1. Ett for den kommunale helse- og omsorgstjenesten (som nå kalles «Tørn Kommune»)
2. Ett for spesialisthelsetjenesten
3. Ett for samhandling

Denne utvidelsen ble bestemt av Regjeringen høsten 2023, med mål om å gjøre Tørn til et nasjonalt program som også sykehussektoren kan delta i. Dette representerer en betydelig utvidelse av prosjektets omfang og potensielle innvirkning på helse- og omsorgssektoren i Norge.

Hva var den største utfordringen under utviklingen og implementering av «TØRN Kommune» prosjektet?

Den største utfordringen i utviklingen av «Tørn Kommune» prosjektet var at mange kommuner satte av for lite ressurser til lokal prosjektledelse og støtte til tjenestestedene. Dette hindret effektiv gjennomføring og måloppnåelse i flere deltakerkommuner.

Andre betydelige utfordringer inkluderte:

1. Svak toppforankring i noen kommuner, som begrenset gjennomføringen av tiltak som krevde endringer i budsjetteringen.
2. Kort programtid, spesielt problematisk når lærings- og modningsbehovet var stort og konkurrerende aktiviteter skapte dødtid i det lokale prosjektarbeidet.
3. Uenigheter om ny oppgavedeling, større stillinger og turnuser, særlig når nye tiltak ikke var klart regulert i lov- og avtaleverket.
4. Tekniske utfordringer knyttet til implementering av ny teknologi, samt mangel på kunnskap blant ansatte og brukere.

Disse utfordringene påvirket prosjektets fremdrift og effektivitet i varierende grad på tvers av deltakerkommunene.

Les også:

• Gevinstrealisering – veien til suksess
• 6 nødvendige elementer for å gjennomføre en vellykket endringsprosess