Eldrereformens 4 satsingsområer

I juli 2023 lanserte Regjeringen Eldrereform 2023. Reformen har som mål å bidra til et mer aldersvennlig samfunn, hvor flere eldre kan leve aktive liv lenger og oppleve trygghet ved å bo i eget hjem. Her er Eldrereformens 4 hovedsatsingsområder.

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) uttrykker at fellesskapet skal stille opp når eldre trenger det. Dette er samfunnskontrakten vår. Med eldrereformen skal vi bidra til at flest mulig skal oppleve trygghet i egen bolig og kunne leve gode og selvstendige liv. Vi må også sørge for en hjemmetjeneste som arbeider forebyggende og hjelper eldre til å mestre hverdagen.

Eldrereformen har fire satsingsområder:

1. Levende lokalsamfunn som ivaretar aktivitet og fellesskap
2. Tilpassede botilbud, og mulighet for å bo trygt i eget hjem lenger
3. Kompetente medarbeidere
4. Trygghet for brukere og støtte til pårørende

Regjeringen har i arbeidet med reformen fått en rekke innspill fra eldre, bruker- og pårørendeorganisasjoner, fagmiljøer, kommuner, frivillige aktører og næringsliv. Målet er å styrke innsatsen i kommunene for å møte samfunnsendringene med flere eldre, og å sikre at eldre har tilgang til egnet bolig og blir inkludert og får deltatt i nærmiljøet.

Kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) uttrykker at vi må styrke innsatsen i kommunene for å møte samfunnsendringene med flere eldre. Vi har en utfordring med mangel på egnede boliger for eldre, særlig i distriktene. Regjeringen vil derfor føre en aktiv boligpolitikk som stimulerer til at eldre har tilgang til egnet bolig og blir inkludert og får deltatt i nærmiljøet.

Innsatsområde 1: Levende lokalsamfunn

Grunnlaget for god helse legges først og fremst utenfor helse- og omsorgssektoren. Reformens første innsatsområde handler derfor om å utvikle levende og aldersvennlige lokalsamfunn. Regjeringen lanserer som en del av reformen Program for et aldersvennlig Norge i 2030. Programmet skal bidra til flere sosiale møteplasser, aldersvennlig transport, aldersvennlig frivillighet og planlegging for en bedre alderdom.

Sentrale tiltak:

• Gjennomføre en felles nasjonal eldreuke
• Utvikle aldersvennlige mobilitets- og transportløsninger for eldre, slik som de rosa bussene i Oslo kommune.
• Bygge ned digitale barrierer og digitalt utenforskap

Innsatsområde 2: Boligtilpasning og planlegging

De fleste eldre ønsker å leve i eget hjem og nærmiljø så lenge som mulig, også når helsen skranter. Regjeringen foreslår derfor å opprette et eget eldreboligprogram som skal bidra til at alle skal ha tilgang til en egnet bolig i et aldersvennlig bomiljø, og bidra til at flere eldre kan gjøre tilpasninger i egen bolig.

Sentrale tiltak:

• Flere trygghetsboliger og andre aldersvennlige boliger.
• Ta initiativ til et erfaringsnettverk med kommuner og byggenæringen om utvikling av aldersvennlige boliger
• Gjennomføre en informasjonskampanje om boligplanlegging, inkludert hva som kjennetegner en egnet bolig for eldre
• Styrke Husbankens veiledningsrolle overfor kommunene knyttet til boliger for eldre.

Innsatsområde 3: Kompetente og myndiggjorte medarbeidere

Fagfolk er den viktigste ressursen for å gi trygge og likeverdige helse- og omsorgstjenester til befolkningen over hele landet. Et av regjeringens hovedmål er derfor å sikre nok fagfolk med riktig kompetanse. Samtidig er Helsepersonellkommisjonen tydelig på at det fremover blir færre fagfolk per pasient. Da må helse- og omsorgstjenesten omstille seg og jobbe på nye måter, som bruk av f.eks. velferdsteknologi.

Noen sentrale tiltak:

• Utvidelse av Tørn-prosjektet, som gjør forsøk med nye arbeids- og organisasjonsformer i kommunenes omsorgstjenester, til et nasjonalt program for hele helsesektoren
• Utrede modeller for faste team i helsetjenesten
• Utvikle en nettbasert lederutdanning for ledere i kommunale helse- og omsorgstjenester
• Gi Helsedirektoratet i oppdrag å utarbeide veiledningsmateriale for gode vedtaksprosesser
• Jobbe frem og spre modeller som stimulerer til økt grunnbemanning og redusert vikarbruk

Innsatsområde 4: Trygghet for brukere og støtte til pårørende

Selv om de fleste eldre klarer seg fint på egen hånd, trenger alle at fellesskapet stiller opp når det trengs. Eldre og deres pårørende skal være trygge på at de får god oppfølging av helse- og omsorgstjenesten.

Regjeringen vil bidra til at hjemmetjenesten i større grad jobber helsefremmende og forebyggende. Det er også viktig med mer kontinuitet og forutsigbarhet for den enkelte bruker og for fagfolk. Det innebærer blant annet at eldre skal forholde seg til færre ansatte.

Pårørende er en enorm ressurs for sine nærmeste og samfunnet, men står ofte i en svært krevende situasjon over tid. Regjeringen vil gi pårørende bedre støtte og informasjon, og har derfor gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utarbeide verktøyet pårørendeavtaler. Det skal legge til rette for godt samarbeid mellom pårørende og helse- og omsorgstjeneste.

Sentrale tiltak:

• Utrede en nasjonal aktivitetsgaranti for eldre, som skal gjelde både hjemmeboende og personer på sykehjem.
• Stimulere til at flere kommuner tar i bruk forebyggende hjemmebesøk
• Sette i verk tiltak som bidrar til at eldre får tilbud om tilpasset rehabilitering, blant annet hverdagsrehabilitering
• Bidra til økt kapasitet av heldøgns omsorgsplasser
• Utvikle og implementere verktøyet pårørendeavtaler
• Utrede modeller for systematisk oppfølging av bruker- og pårørendeundersøkelser

Eldrereformen er et viktig skritt for å sikre at eldre i Norge får den støtten og omsorgen de trenger for å leve aktive og selvstendige liv. Med fokus på levende lokalsamfunn, tilpassede boliger, kompetente medarbeidere og trygghet for brukere og pårørende, legger reformen grunnlaget for en mer inkluderende og aldersvennlig fremtid.